VikingLand

Det første styremøtet ble holdt i Harstad 30. Januar 2008.

************
Tonje Norboe (styreformann)

Bjørn-Olav Johansen (nestformann)

Kari Bekkevold

Stig Seljeseth
************

Tirsdag tok jeg turen innom Kultuhistorisk museum i Oslo. Det har 4 etg. med diverse samlinger, men det var først og fremst vikingehistorien jeg var kommet dit for. Museumet tilhører Universitetet i Oslo og ligger i siste stikkgate i Karl Johans gate før Slottet.Jeg betaler meg inn med en “tyve-kroning” og finner i tillegg frem en tier for å låne en oppbevaringsboks. Det er nemlig ikke lov å ta med pose. Litt merkelig siden jeg i neste rom kjøper en bok og får spørsmål om jeg vil ha pose. Vel, vel. I posen legger jeg boka, “Vikingskipene i Oslo” som jeg betalte 65 kroner for og staker opp kursen. Jeg konstanterer at besøket kostet fortsatt under 100 kr. (more…)

Vepsere er et finsk-ugrisk urfolk som holder til på Karelen i Russland. De har også blitt kalt tsjudder (av samene) og er trolig synonyme med sagalitteraturens bjarmer. Håkon Stang kaller vepserne «folket lengst øst i Norden». Sammen med samer og nenetsere regnes vepserne som ett av tre urfolk i Barentsregionen.

Vepserne teller i dag omkring 6.000-13.000 mennesker, litt etter hvordan man regner på det. Om man teller med såkalte kareliserte vepsere teller de nærmere 100.000. De stammer fra områdene rundt Kvitsjøen. I dag holder de fleste til ca. 70-80 km sør for Petrozavodsk, hovedstaden i den autonome russiske republikken Karelia. Flest bor det i den lille russiske byen Sheltozero, som har omkring 3.000 innbyggere, hvorav halvparten er vepsere.

Vepserne har vært kjent siden vikingtiden. De er trolig synonyme med bjarmene, som Snorre nevner da han forteller om vikinghøvdingen Ottars reise til England i 890. Nyere forskning støtter denne teorien, selv om det ikke har blitt endelig fastslått. Bjarmene var imidlertid et finsk-ugrisk folk. I samiske legender nevnes vepserne som tsjudder.

Vepserne snakket opprinnelig vepsisk, men under kommunismen ble det forbudt å snakke dette språket utendørs. I dag kan bare omkring halvparten av vepserne snakke vepsisk. I motsetning til russerne, som bruker det kyrilliske alfabetet, så bruker vepserne det latinske.

De tradisjonelle leveveiene hos vepserne har i stor utstrekning gått tapt, selv om mange vepsere fortsatt driver med reindrift. Flesteparten av vepserne er i dag russisk-ortodokse.

Årsaken til at samene kalte vepserne tsjudder kan ha sammenheng med et annet russisk urfolk, nemlig tsjuktsjiene. Om det er en sammenheng eller en misforståele vet man imidlertid mindre om.

Den eldste skriftlige kilden om samene er fra år 98 e.Kr. Da skriver den romerske historikeren Tacitus om folket fenni. I år 550 e.Kr. skriver grekeren Prokopius om landet lengst mot nord, Thule. Der bodde et folk som gikk på ski som han kalte skridfinner. I år 551 e.kr. skriver goteren Jordanes om folkene Screrefennae og Adogit på de nordlige deler av øya Scandza der solen skinte i førti dager midtsommer og var borte like mange dager om vinteren. Disse tre fortalte hva de hadde hørt av andre. Men når høvdingen Ottar fra Hålogaland ca. 890 e.Kr. forteller om finnene (samene) til kong Alfred den store i England, gjør han det ut fra egne erfaringer. En stor del av inntektene hans kom fra skatten han tok inn fra samene som dyreskinn, fjær, hvalbein og skipsreip laget av hval- og selhuder. Ellers skriver de norrøne sagaene også om samene og de nevnes innenfor lovområdet til Borgartingslov og Eidsivatingslov skriftfestet 1067-1120. Det skal også være nevnt at det var en nomadiserende gruppe i Fjordane i Gulatingsloven. Sagaene fortelles blant annet om handel og skattlegging, og om hvor gode båtbyggere samene var. De var også flinke med å risse inn runer. På denne tiden bodde samene på et større område enn i dag.

Samene påvirket sentrale deler av Norges historie og høstet mer anerkjennelse i norrøn tid enn norske beskrivelser av samer i dag. Harald Hårfagre rømte fra faren Halvdan Svarte med en Same fra Hadeland. Hans ekteskap med Snøfrid datter av Svaase Finnekonge gav fire halvt samiske sønner Sigurd Rise, Halvdan Hålegg, Gurød Ljome og Ragnvald Rettelbeine som sammen fikk kontroll over sentrale deler av Sør-Norge. En Samisk bueskytter fra Harjedalen, Finn Eivindsson, spilte en avgjørende rolle i slaget ved Svolder mellom Eirik Jarl og Olav Trygvason. Trygvason tapte da Finn satte den beste norske bueskytteren Einar Tambarskjelve ut av spill. Samisk magi spilte også en avgjørende rolle i slaget ved Stiklestad. Tore Hund fikk samene til å lage tolv reinskinnskofter for seg med så mye trollskap at ikke noe våpen beit på dem. Snorre forteller “Kong Olav hogg til Tore Hund over akslene. Sverdet beit ikke, men det så ut som det røyk noe støv opp fra reinsdyrskofta”. Sigvat Skald kvad lød slik:

Gavmild konge merket

hvordan kraftige galdrer
fra trollkyndinge finner
fullt ut Tore berget;
da gullets herre hamret
‘Hunden’ over aksla
med gullprydet klinge -
den beit ikke på ham.

Både Olav Trygvason og Olav den hellige tapte sine avgjørende slag fordi de ikke hadde samene på sin side. Tore Hund hentet sin styrke fra samene (Bromark & Herbjørnsrud 2005).

Flotte farger

Kunne du tenke deg å vandre gjennom en viking-landsby? Filmskaperene Mikael Agaton og Lars Rengfelt har filmet en modell i målestokk 1:30. Det illustrerer “Birka” som var en landsby nær der hvor Stockholm ligger i dag.

Etter 4-5 år med utgraving kunne arkeologene sette sammen en fantastisk modell av “Birka” og den ble bygget med henblikk på filming.

Resultatet gir deg en følelse av at du kan utforske en vikinglandsby på egen hånd. 7 flotte filmsnutter har blitt lagt ut på nett og du kan se dem her

Se reportasjen! Torsdag den 23 juni kl 14:43, 2005 satte 3 eventyrlystne karer ut fra Hammerfest med kurs mot Bjørnøya. Værmeldingene var lovende og Barentshavet lå stille forran seilbåten “Fryd” som er av samme modell som “Berserk” og “Berserk II” fra seriene NRK sendte. Kaptein Dag Erik Eriksen sammen med mannskapet som besto av Sigurd Kaasen og Glenn Brochs fra Harstad, hadde satt ut på en ekspedisjon det står stor respekt av. Og “Fryd” sviktet ikke. Vinteren hadde gått med til innsettelse av ny motor, ny dagtank og ellers det som trengtes til ferden over Barentshavet.Se reportasjen!

Etter en fin og god frokost på Rica Nidelven Hotell i Trondheim, satte vi kursen mot Stiklestad. Her skulle vi, Tonje og Bjørn-Olav, prøve å finne mer informasjon om slaget på Stiklestad, og om Tore Hund.

Vi ble svært godt mottatt der, og selv om vi kom lang tid etter omvisningsrunden, ble døren inn til ‘murgangen’ låst opp. Her fikk vi slippe inn på egen hånd, og dere kan tro det var mye spennende å se på der inne!!! Masse fra vikinghistorien, arkeologiske funn fra stedet og områdene rundt, samt masse utstillingsfigurer. Og sist men ikke minst,- den antatte Tore Hund mens han kjører Selshevneren i Olav!!! Gjett om vi var to entusiaster som brukte kameraene våre flittig, gitt!! 

Etter å ha vært i ‘murgangen’ var vi så heldig at vi fikk snakke med en arkeolog der, samt en konservator. De hadde mye å fortelle oss om selve slagstedet, og om plassen rundt. Engasjerte gutter, dette. Vi lærte i allefall noe nytt.

Etter tre timer inne der, kom vi dessverre ut litt for sent, kveldsmørket hadde lagt seg over landskapet. Men,- det gir oss bare en god grunn til å reise tilbake til plassen når det går mot lysere tider. Og vi GLEDER OSS ALLEREDE!!!

Tore Hund fra Bjarkøy var en av hærførerene i bondehæren ved slaget på Stiklestad.

 Sigvat Skald sier dette:

Gavmilde konge merket hvordan
kraftige galdrerfra trollkyndige
finnerfullt ut Tore berget;
da gullets herre hamretHunden over
aksla med gullprydet klinge
 -den beit ikke på ham.

Tore hogg til kongen, og de skiftet noen hogg med hverandre,
men sverdet til kongen beit ikke når det kom på reinskinnskufta.
Men Tore ble likevel såret på handa.

Sigvat Kvad sa:
 
Den tror feil som sier
Tore fryktet, det vet jeg.
Hvem har sett en hugstor
Hund gjøre større gjerning?
Kraftig skjoldkledd
kjempesøkte fram i striden,
han vågde heve sverdet
til hogg mot sjølve kongen.