Noen som savner Sommarblot?
En mørk vinterkveld inviterte Per Tore oss til Austnes for å starte en rollespill-gruppe. Da hadde vi kun arbeidsvilje og pågangsmot. Vi hadde mange morsomme møter med ide-utveksling og kaffe.
Knapt et halvt år senere kunne vi by på “Sommarblot” rundt to “langhus” og fire lam. En bro var laget ned til “støa” i fjæra hvor to skip lå, og uti vika lå “Ole Henrik” til ankers. Det var duket for folkefest.
Da Per Tore hadde tegnet og forklart slik som han kan best, satte vi igang og bestillte matrial og alt som ellers trengtes for å bygge “Marknadsplassen” der Sommarblot skulle fåregå. Retningslinjene for besøkende denne dagen skulle gå utifra dit tiden skulle stilles tilbake til. Nemlig år 1000. Klokker, mobiltelefoner og annet moderne utstyr var forbudt og det skulle være kostymeplikt. Sært? Nei! Vi skulle invitere folk til blot ved en sansynlig markedsplass med naturen rundt som ekte kulisser, og der skulle gå “ekte” vikinger! Store som små.
Vi skulle også fremføre et skuespill om Tore Hund, eller rettere sagt spydet “Selshevneren”. Over fire akter skulle vi følge dette spydet som Karle kastet og traff Asbjørn for å hevne drapet på Tore Sel. Selshevneren havner hos Tore Hund som senere hevner Asbjørns bortgang med og drepe Karle og senere kongen Olav. Det ble intens øving den siste uken for å få dette på plass.
Når så matrialen kom ble oppbyggingen igangsatt. En bro ble laget så det skulle bli lettere å komme seg ned til fjæra hvor vi også bygde to støer. Båtene skulle stelles pent med. Vi bygde også to “langhus”, satte opp et kulisse-hus samt to telt. Fra HMC fikk vi låne to toaletter som vi gjemte i skogen, og når inngjerdningen til dyra og salgsbenkene var satt opp, kunne vi åpne “Sommarblot 2004″.
Nå har VikingLand fått en liten butikk hvor man kan kjøpe T-Skjorter med viking motiv. I tillegg ligger kopper/krus, buttons, handlenett og caps ute for salg nå. Du kan besøke butikken her.
Hvordan levde vikingene? Tingordningen ble tidlig utbygd i Norge. Alle frie mennesker, såvel som høvdinger og konger sto under disse lovene. Selv om religionen sto sterkt i vikingenes samfunn var det ikke gudetroen som styrte menneskene, men derimot moral og etikk. Den enkelte viking levde i en ættekrets hvor den sosiale ordningen var basert på et uskrevet æresystem. Ære og skam. I de uskrevne lovene var hevn det mest rettskraftige begrepet. En “god hevn” kunne ta flere år. Ventingen gjorde til at blodhevnen ble “karakterfast”. (more…)
I Snorresagaen berettes det om solformørkelsen under slaget på Stiklestad. -”Det var vakkert vær, og Sola skinte fra klar himmel; men da slaget tok til, la det seg en rød sky over himmelen og over Sola, og før slaget var slutt, var det mørkt som natten.” (more…)
Få vet at det på Island kun finnes en hesterase. Færre vet at det antagelig skyldes en 800 år gammel lov fra vikingtiden. Hesten fulgte vikingene fra vestlandet og nord-norge til Island fra år 874. Det er selvfølgelig snakk om islandshesten og det er den dag i dag ennå forbud mot import av andre hester enn denne på sagaøya.
Vepsere er et finsk-ugrisk urfolk som holder til på Karelen i Russland. De har også blitt kalt tsjudder (av samene) og er trolig synonyme med sagalitteraturens bjarmer. Håkon Stang kaller vepserne «folket lengst øst i Norden». Sammen med samer og nenetsere regnes vepserne som ett av tre urfolk i Barentsregionen.
Vepserne teller i dag omkring 6.000-13.000 mennesker, litt etter hvordan man regner på det. Om man teller med såkalte kareliserte vepsere teller de nærmere 100.000. De stammer fra områdene rundt Kvitsjøen. I dag holder de fleste til ca. 70-80 km sør for Petrozavodsk, hovedstaden i den autonome russiske republikken Karelia. Flest bor det i den lille russiske byen Sheltozero, som har omkring 3.000 innbyggere, hvorav halvparten er vepsere.
Vepserne har vært kjent siden vikingtiden. De er trolig synonyme med bjarmene, som Snorre nevner da han forteller om vikinghøvdingen Ottars reise til England i 890. Nyere forskning støtter denne teorien, selv om det ikke har blitt endelig fastslått. Bjarmene var imidlertid et finsk-ugrisk folk. I samiske legender nevnes vepserne som tsjudder.
Vepserne snakket opprinnelig vepsisk, men under kommunismen ble det forbudt å snakke dette språket utendørs. I dag kan bare omkring halvparten av vepserne snakke vepsisk. I motsetning til russerne, som bruker det kyrilliske alfabetet, så bruker vepserne det latinske.
De tradisjonelle leveveiene hos vepserne har i stor utstrekning gått tapt, selv om mange vepsere fortsatt driver med reindrift. Flesteparten av vepserne er i dag russisk-ortodokse.
Årsaken til at samene kalte vepserne tsjudder kan ha sammenheng med et annet russisk urfolk, nemlig tsjuktsjiene. Om det er en sammenheng eller en misforståele vet man imidlertid mindre om.
Den eldste skriftlige kilden om samene er fra år 98 e.Kr. Da skriver den romerske historikeren Tacitus om folket fenni. I år 550 e.Kr. skriver grekeren Prokopius om landet lengst mot nord, Thule. Der bodde et folk som gikk på ski som han kalte skridfinner. I år 551 e.kr. skriver goteren Jordanes om folkene Screrefennae og Adogit på de nordlige deler av øya Scandza der solen skinte i førti dager midtsommer og var borte like mange dager om vinteren. Disse tre fortalte hva de hadde hørt av andre. Men når høvdingen Ottar fra Hålogaland ca. 890 e.Kr. forteller om finnene (samene) til kong Alfred den store i England, gjør han det ut fra egne erfaringer. En stor del av inntektene hans kom fra skatten han tok inn fra samene som dyreskinn, fjær, hvalbein og skipsreip laget av hval- og selhuder. Ellers skriver de norrøne sagaene også om samene og de nevnes innenfor lovområdet til Borgartingslov og Eidsivatingslov skriftfestet 1067-1120. Det skal også være nevnt at det var en nomadiserende gruppe i Fjordane i Gulatingsloven. Sagaene fortelles blant annet om handel og skattlegging, og om hvor gode båtbyggere samene var. De var også flinke med å risse inn runer. På denne tiden bodde samene på et større område enn i dag.
Samene påvirket sentrale deler av Norges historie og høstet mer anerkjennelse i norrøn tid enn norske beskrivelser av samer i dag. Harald Hårfagre rømte fra faren Halvdan Svarte med en Same fra Hadeland. Hans ekteskap med Snøfrid datter av Svaase Finnekonge gav fire halvt samiske sønner Sigurd Rise, Halvdan Hålegg, Gurød Ljome og Ragnvald Rettelbeine som sammen fikk kontroll over sentrale deler av Sør-Norge. En Samisk bueskytter fra Harjedalen, Finn Eivindsson, spilte en avgjørende rolle i slaget ved Svolder mellom Eirik Jarl og Olav Trygvason. Trygvason tapte da Finn satte den beste norske bueskytteren Einar Tambarskjelve ut av spill. Samisk magi spilte også en avgjørende rolle i slaget ved Stiklestad. Tore Hund fikk samene til å lage tolv reinskinnskofter for seg med så mye trollskap at ikke noe våpen beit på dem. Snorre forteller “Kong Olav hogg til Tore Hund over akslene. Sverdet beit ikke, men det så ut som det røyk noe støv opp fra reinsdyrskofta”. Sigvat Skald kvad lød slik:
Gavmild konge merket
hvordan kraftige galdrer
fra trollkyndinge finner
fullt ut Tore berget;
da gullets herre hamret
‘Hunden’ over aksla
med gullprydet klinge -
den beit ikke på ham.
Både Olav Trygvason og Olav den hellige tapte sine avgjørende slag fordi de ikke hadde samene på sin side. Tore Hund hentet sin styrke fra samene (Bromark & Herbjørnsrud 2005).
Sommarblot
T-Shirt with viking logo.
Tingordningen ble tidlig utbygd i Norge. Alle frie mennesker, såvel som høvdinger og konger sto under disse lovene. Selv om religionen sto sterkt i vikingenes samfunn var det ikke gudetroen som styrte menneskene, men derimot moral og etikk. Den enkelte viking levde i en ættekrets hvor den sosiale ordningen var basert på et uskrevet æresystem. Ære og skam. I de uskrevne lovene var hevn det mest rettskraftige begrepet. En “god hevn” kunne ta flere år. Ventingen gjorde til at blodhevnen ble “karakterfast”. 
I Snorresagaen berettes det om solformørkelsen under slaget på Stiklestad. -”Det var vakkert vær, og Sola skinte fra klar himmel; men da slaget tok til, la det seg en rød sky over himmelen og over Sola, og før slaget var slutt, var det mørkt som natten.” 
